DEN INTERNASJONALE FRSEGNA OM MENNESKERETTANE
INNLEIING
D det  godkjenne det naturlege menneskeverdet med like og umissande rettar for alle menneske p jorda er grunnlaget for fridom, rettferd og fred i verda,
og d hn og vrdslyse mot menneskerettane har frt til barbariske handlingar som har skaka samvitet til menneskeretta, er framvoksteren i den verda der menneska skal ha talefridom og trusfridom og vere lyste fr otte og naud, kunngjord som det hgste mlet for kvart menneske,
og d det er ndvendig at menneskerettane blir verna om av lover slik at menneska ikkje blir tvinga til  finne den siste utvegen i  gjere opprr mot tyranni og trlekr,
og d det er ndvendig  arbeide for betre tilhve mellom nasjonane,
og d folka i Dei Sameinte Nasjonane har stadfest trua si i denne pakta, p grunnleggjande menneskerettar, p menneskeverd og p same rett for mann og kvinne, og har vedteke  arbeide for sosiale framsteg og betre levevilkr i strre fridom,
og d medlemsstatane har bunde seg til  fremje allmenn vrdnad for pakta og halde seg etter menneskerettane og den grunnleggjande fridomen i samarbeid med Dei Sameinte Nasjonane,
og d denne retten og fridomen m bli godkjend av alle dersom pakta skal bli ryndom,
KUNNGJER
GENERALFORSAMLINGA
DEN INTERNASJONALE FRSEGNA OM MENNESKERETTANE, som skal peike mot eit sams ml for alle folk og nasjonar. Frsegna m alltid vere i tankane til den einskilde og dei styrande og f dei til  styrkje vrdnaden for rett og fridom gjennom undervisning og oppseding. Dei skal syte for at frsegna blir allment kjend og etterlevd bde i medlemslanda og i tilsynsomrda, og arbeide trufast med dette bde p nasjonalt og internasjonalt grunnlag.
Artikkel 1.
Alle menneske er fdde til fridom og med same menneskeverd og menneskerettar. Dei har ftt fornuft og samvit og skal leve med kvarandre som brr.
Artikkel 2.
Kvar einskild har krav p all den rett og fridom som frsegna nemner, utan skilnad av noko slag p grunn av rase, farge, kjnn, sprk, religion, politisk syn eller anna meining, nasjonalt eller sosialt opphav, eigedom, fdsel eller andre tilhve.
Den politiske stoda, lovverket eller dei internasjonale pboda eit land lever under, kan ikkje vere pskott til at det blir gjort skilnad p nokon i det landet eller omrdet han hyrer til, anten landet har sjlvstende, str under tilsyn, er ikkje-sjlvstyrt eller sjlvstyret er avgrensa p nokon annan mte.
Artikkel 3.
Alle har rett til liv, fridom og personleg tryggleik.
Artikkel 4.
Ingen skal haldast i slaveri eller trldom. Slaveri og slavehandel av alle slag er forbode.
Artikkel 5.
Ingen m torturerast, pinast eller straffast p umenneskeleg eller nedsetjande vis.
Artikkel 6.
Alle menneske har krav p at domstolane alle stader godtek dei som rettssubjekt.
Artikkel 7.
Alle er like for lova og har krav p same rettsvern, utan skilnad av noko slag. Alle har krav p same vern mot at det blir gjort skilnad p folk i strid med denne frsegna, og vern mot tiltak som ber i seg ein slik fare.
Artikkel 8.
Alle har rett til  f fullgod hjelp fr dei lovlege nasjonale domstolane nr det gjeld handlingar som krenkjer den retten den einskilde har ftt i grunnlova eller lovverket elles.
Artikkel 9.
Ingan m utan lov og rett arresterast, setjast i fengsel eller visast ut or landet.
Artikkel 10.
Alle har same rett til  f saka si rettferdig og offentleg granska av ein sjlvstendig og upartisk domstol, bde nr det er pliktene og retten til den einskilde som skal fastsetjast, og nr det er reist klageml mot han.
Artikkel 11.
1. Den som er klaga for ei straffbar handling, har rett til  bli rekna som skuldlaus til ein offentleg domstol, der han har ftt full trygd for retten til  forsvare seg, har prova at han er skuldig etter lova. 
2. Ingen skal kjennast skuldig i ei straffbar handling nr det han har gjort eller forsmt ikkje streid mot nasjonal lov eller folkeretten p den tida det hende. Han m heller ikkje dmast hardare enn det lova gav hve til d den straffbare handlinga vart utfrd.
Artikkel 12.
Ingen skal lide under vilkrleg innblanding fr andre, anten det gjeld hans eigen person, familie, heim, brevskifte, eller tak p re og omdme. Alle har krav p at lova vernar dei mot slik innblanding eller slike tak.
Artikkel 13.
1. Alle menneske har rett til  ferdast fritt og til  velje bustad innafor grensene i sitt eige land. 
2. Det skal ogs vere full rett til  reise ut or det landet ein bur i, same kva land det er, og til  vende attende til sitt eige land.
Artikkel 14.
1. Alle som blir forflgde har rett til  skje og ta imot asyl i eit anna land. 
2. Denne retten gjeld ikkje i rettssakar som har rynleg grunnlag i upolitiske brotsverk eller handlingar som strir mot formlet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
Artikkel 15.
1. Alle har rett til eit statsborgarskap. 
2. Ingen skal misse statsborgarskapet sitt vilkrleg, eller bli nekta retten til  endre det.
Artikkel 16.
1. Vaksne menn og kvinner har rett til  gifte seg og skipe familie utan avgrensing av noko slag p grunn av rase, nasjonalitet eller religion. Dei har krav p dei same rettane nr det gjeld ekteskapet, bde s lenge ekteskapet varer og medan det blir lyst opp. 
2. Ekteskapet m berre kome i stand etter fritt og fullt samtykke fr begge partar. 
3. Familien er den naturlege og grunnleggjande eininga i samfunnet og har krav p at staten og samfunnet vernar om det.
Artikkel 17.
1. Alle har rett til  ha eigedom leine og saman med andre. 
2. Ingen skal vilkrleg bli frteken eigedomen sin.
Artikkel 18.
Alle har rett til tankefridom, samvitsfridom og religionfridom. Denne retten gjeld fridom til  endre religion eller tru, og fridom til  mlbere sin eigen religion eller si eiga truslre i gjerning og framferd, anten leine eller saman med andre, offentleg eller privat.
Artikkel 19.
Alle skal ha meinings- og ytringsfridom. Denne retten gjeld fridom til  ha meiningar utan innblanding, til  skje, ta imot og gjere kjent opplysningar og idear gjennom alle dei informasjonskanalar som finst, og p tvers av alle grenser.
Artikkel 20.
1. Alle har rett til fritt  vere med p mte og i organisasjonar med fredelege forml. 
2. Ingen kan tvingast inn i ein organisasjon.
Artikkel 21.
1. Alle skal ha rett til  vere med p  styre landet sitt, beinveges eller gjennom talsmenn som er peika ut i frie val. 
2. Alle skal ha same retten til  gjere teneste i offentlege ombod i landet sitt. 
3. Folkeviljen skal vere grunnlaget for den makta som er lagd til styremaktene. Folkeviljen skal kome til syne gjennom regelfaste og rynlege val, som er grunna p allmenn og lik rysterett i lynlege val eller p annan jamgod rystemte.
Artikkel 22.
Kvar einskild medlem i samfunnet har rett til sosial tryggleik, og har krav p at dei konomiske, sosiale og kulturelle godane, som han ikkje kan vere utan om han skal ha vrdnad for seg sjlv og styrke den personlege karakteren sin, blir lyste gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med det kvar stat maktar.
Artikkel 23.
1. Alle har rett til arbeid, til fritt  velje yrke, til rettferdige og gode arbeidstilhve og vern mot arbeidslyse. 
2. Alle har same rett til  f lik betaling for likt arbeid, utan skilnad av noko slag. 
3. Den som arbeider har krav p rettferdig og god betaling, s han kan syte for familien sin og seg sjlv p ein menneskeverdig mte, og om det trengst, f hjelp gjennom andre og utfyllande sosiale midlar. 
4. Alle har rett til  skipe og melde seg inn i fagforeningar for  verne interessene sine.
Artikkel 24.
Alle har rett til kvile og fritid, og dermed til ei rimeleg avgrensa arbeidstid, og til ferie med ln.
Artikkel 25.
1. Alle har rett til ein levestandard som kan tryggje helsa og velvret til forsytaren og familien hans, og gje dei mat, klede, hus, helsestell og ndvendige sosiale trygder ved arbeidslyse, ufre, ddsfall, alderdom eller andre tilhve som skiplar livskra, og som forsytaren ikkje er herre over. 
2. Mor og barn har rett til srskild omsorg og hjelp. Alle barn skal ha same sosiale vern, anten dei er fdde i eller utafor ekteskapet.
Artikkel 26.
1. Alle har rett til undervisning. Opplringa skal vere kostnadsfri, i det minste i den allmenne grunnskulen. Den elementre undervisninga skal vere pliktig for alle. Alle skal ha hve til  f fagopplring, og det skal vere like vilkr for alle til  f hgre utdaning, alt etter dei evnene dei har. 
2. Undervisninga skal ha til ml  styrkje den menneskelege personlegdomen og auke vrdnaden for menneskerettane og den grunnleggjande fridomen, fremje skjnsemd, toleranse og venskap mellom alle nasjonar, folkeslag og religise grupper og st fredsarbeidet til Dei Sameinte Nasjonane. 
3. Foreldra har frsteretten til  velje kva slag opplring barna deira skal f.
Artikkel 27.
1. Alle har rett til fritt  vere med i det kulturelle livet i samfunnet, til  nyte kunst og til  f sin part av dei vitskaplege nyvinningane og godane som flgjer med dei. 
2. Kvar einskild har rett til  f verna dei moralske og materielle interessene som han har skapt seg gjennom vitskapleg, litterrt eller kunstnarleg arbeid.
Artikkel 28.
Alle har krav p  f leve under slike sosiale kr og internasjonale tilhve at dei fullt ut kan gjere til ryndom retten og fridomen i denne frsegna.
Artikkel 29.
1. Alle har plikter andsynes samfunnet, d personlegdomen til den einskilde einast der kan f frie og fullgode voksterkr. 
2. Retten og fridomen til den einskilde skal ikkje vere avgrensa av anna enn det lova tydeleg slr fast for  tryggje den vrdnaden alle andre har krav p nr det gjeld rett og fridom, og dei krav som eit demokratisk samfunn med rette kan setje til moral, offentleg orden og allmenn velferd. 
3. Denne retten og fridomen kan ikkje i noko hve nyttast i strid med formlet og prinsippet til Dei Sameinte Nasjonane.
Artikkel 30.
Ikkje noko i denne frsegna m tolkast slik at det gjev stat, grupper eller einskildmenneske rett til  vere